KundeserviceReturinfo

Rabattstige og 15% ekstra rabatt på Outlet - Mer info her

Hvordan velge riktig bre og isklatreutstyr

Isklatring kan være en både morsom og spennende aktivitet for dem som liker å klatre hele året. Norge har noen fantastiske muligheter for isklatring, og det er et stadig voksende miljø for isklatring her.

Vi har lange tradisjoner for brevandring i Norge, og det er lett å bli bitt av basillen om man en gang har fått oppleve isens magiske verden med stegjern på føttene. Med noen relativt enkle teknikker og metoder kan man snart få oppleve de stadig skiftende breene, og få oppleve naturen på en helt ny måte.

Denne guiden tar utgangspunkt i at du har grunnleggende forståelse for klatring og klatreutstyr. Hvis du ønsker en guide for klatreutstyr generelt, så har vi laget en egen guide for det også.

Klatreseler

Å finne riktig klatresele er som å finne riktig bukse. Det finnes utallige modeller, passformer og fasonger. Ikke alle egner seg like godt til alt, og det er viktig at du tenker igjennom hva du faktisk skal bruke selen til. Kroppsseler gir en annen hengeposisjon enn sitteseler, og vil være å foretrekke for barn og gravide, eller for dem som har ryggproblemer.

Kan jeg bruke den samme selen som jeg bruker om sommeren?

For klatring vinterstid, på is, eller ved brevandring, finnes det helt egne seler. Man kan som regel bruke seler som er laget for vanlig klippe- og sportsklatring også, men vil da kanskje gå glipp av noen nøkkelegenskaper som kan være praktiske å ha. Mange setter for eksempel pris på justerbare lårløkker som enklere kan åpnes helt, mens polstringen ikke er like viktig om vinteren, da man oftest har på seg nok klær under selen uansett. Polstring vil også kunne trekke til seg fuktighet fra snø og vann; noe som kan være ukomfortabelt og upraktisk om temperaturen trekker under null.

Noen seler har egne fester for isskruer og/eller såkalte caritools, som ofte brukes ved vinterklatring. Skal du bære med deg en del utstyr så kan det være praktisk å ha flere utstyrsløkker enn hva du trenger på for eksempel en sele som du klatrer med innendørs.

Annet å tenke på

  • Utstyrsløkker: Noen seler har flere løkker til å feste lett utstyr i. Noen har også egne festepunkter for caritools og utstyrskarabiner.
  • Lårløkker: Lårløkker som kan åpnes helt lar deg ta på selen selv med ski eller stegjern på bena. Noen lårløkker har feste for isskruer og faste løkker veier ofte mindre. Om lårløkkene kan klipses av ved korsryggen på hoftebeltet, vil det kunne forenkle eventuelle dobesøk.
  • Spenner: Hurtigspenner er som ordet tilsier, spenner som raskere kan justeres, åpnes og lukkes. Tradisjonelle spenner må trees i og låses ved å tre tilbake gjennom samme spenne
  • Brystsele: Noen bruker en kombinasjon av brystsele og sittesele ved brevandring, særlig om det også brukes ryggsekk eller andre ting som vil kunne vippe brukeren i en opp-ned-posisjon ved et eventuelt fall.

Stegjern

Stegjern er broddene man bruker for å få feste på is, hard snø eller annet sleipt underlag. Det finnes egne modeller som er laget for bratt isklatring, og andre som er laget for rolig brevandring; og de finnes i en rekke forskjellige prisklasser, materialer og med forskjellige typer av festeanordninger.

Det er viktig at man sørger for å ha stegjern som er kompatible med de skoene man skal bruke; og om man kjøper nye støvler må man sjekke at stegjernene passer til de nye støvlene.

Noen stegjern har en telemark-lignende binding i bakenden, som krever at støvlene har en kant på hælen, akkurat som visse alpinstøvler. Et lignende feste finnes og på festeanordningen man finner ved tærne, der det igjen vil kreves en lignende leppe som den man tradisjonelt sett finner på alpinstøvler. De siste årene har det og kommet flere og flere randonée-støvler, der denne leppen i fronten er fjernet, og da kreves en anne type stegjern, eller en adapter.

Feste/binding

Step-In: Den sikreste og raskeste løsningen. Krever støvler med leppe både foran og bak. Brukes ofte til vertikal klatring og krevende terreng.

Hybrid: Samme hælløsning som step-in, men med en enklere løsning over tærne, som ikke krever en spesiell konstruksjon eller leppe foran på støvlene.

Stropp: Kan brukes på nesten alle støvler og sko. Bakdelen er av plast, og stroppen er selve låsen som holder stegjernet på plass.

Annet å tenke på

  • Antall tagger: Det vanligste er at stegjern har ti eller tolv tagger, men det finnes stegjern med opp til fjorten og ned til åtte tagger. Som en tommelfingerregel kan man si at jo flere tagger et stegern har, desto brattere og mer aggresiv klatring er de laget for.
  • Vertikale eller horisontale fronttagger: Vertikale tagger er lettere å sparke inn i hard is, og vil tåle en høyere belastning når man står på dem. De horisontale taggene er laget med tanke på løsere underlag som snø, der marktrykket er avgjørende for å få godt feste.
  • Materiale: Takket være sin lave vekt og rimelige pris er aluminium mye brukt i stegjernsproduksjon. Stål er mer slitesterkt men er tyngre; det samme gjelder stegjern i rustfritt stål.
  • Anti-balling/anti-kladde-plater: Dette er som en såle på stegjernene, og viktig om man skal ferdes på snø eller annet underlag som kan "kladde" seg under foten.

Isøkser

Å ha riktig øks er som å ha riktig verktøy til jobben. Enten øksen for det meste henger på sekken eller om du bærer den i hånda, er det fint å vite at du har en øks du er komfortabel med og kan stole på når du trenger det.

"En god øks er som en forlengelse av kroppen"

Klatreøksa er en kanskje en bre- og isklatrers viktigste verktøy. Til bratt klatring brukes ofte to relativt korte økser, mens man til brevandring ofte nøyer seg med én øks, som gjerne er litt lenger. Øksebladet kan på mange økser byttes ut, og krummingen vil ofte være større på blad som er ment til klatring. Øksebladene kommer som regel med enten en liten spade eller en hammer på baksiden, og akkurat som med stegjern finnes det økser i flere forskjellige materialer.

Klatreøks

  • Buet skaft, enklere å hogge
  • Kort skaft, ofte med markant håndtak
  • Kraftig buet blad, ofte 50° til 60° vinkel på bladet
  • valgfritt om man ønsker en spiss i enden av skaftet

Breøks

  • Rett eller svakt buet skaft
  • Ofte tverrstilt blad istedenfor hammer
  • Svakere buet blad, ofte 60° til 70° vinkel på bladet
  • Gjerne en spiss i enden av skaftet

Annet å tenke på

  • Lengde: Den klassiske måten å finne riktig lengde på en breøks er at om du steller deg rett opp og ned med øksa hengende i hånden, så skal enden akkurat touche i bakken. Man kan som regel si at jo brattere og mer krevende terreng du skal bevege deg i, desto kortere skal øksen være.
  • Vekt: Lett er fett, er et uttrykk man tidvis kommer over i klatring. En lett aluminiumsøks vil være super for en som ferdes hovedsakelig på snø, og som ikke bruker øksa på særlig hardt underlag eller veldig mye. Skal man klatre i hard is, kanskje treffe på litt stein, og bruke øksen mye, vil et materiale som stål, gjerne rustfritt, være å foretrekke.

Klatretau og karabiner

Utstyret man bruker på bre- eller vinterklatring får ofte gjennomgå vesentlig hardere behandling enn utstyret man bruker innendørs eller på sommeren. Det er fort gjort å tråkke på, eller sparke borti tauet med skarpe stegjern, og de fleste vil før eller siden oppleve å hogge farlig nær tauet med øksen.

Karabiner kan ofte bli utsatt for frost, og mange har opplevd at skrukarabiner blir vanskelige å åpne på grunn av is eller smuss i gjengene. Wiregate-karabiner er foretrukket av mange, og alternative låsekarabiner, som twinlock, er også vanlige.

"Skarpe stegjern og økser kan være en skummelt i kombinasjon med tau"

Mange velger å bruke to tau når de isklatrer, for å minimere risikoen for for å falle dersom man skader et tau med øksen eller stegjernet. Impregnerte tau er også vanligere enn ved klippeklatring, siden man vil kunne oppleve at tauene mister friksjon når de blir våte, frosne, eller om de tiltrekker seg mye smuss og vann.

Annet å tenke på

  • Lengde: Tradisjonelle klatretau er 60 meter lange. Det er viktig å vite hvor langt tauet ditt er FØR du setter ut på tur.
  • Håndterlig: Siden man ofte bruker hansker når man går på bre eller isklatrer, er det mange som velger utstyr som er større og kanskje bedre tilpasset til å brukes med hansker på hendene.
  • Wiregate: Wiregate-karabiner vil være lettere å holde rene, og mange foretrekker disse.

Isskruer (standplass- og mellomforankringer)

Ved brevandring og isklatring er det vanligere med tradisjonell klatring, der man sikrer seg selv med naturlige sikringer underveis, enn ved mye annen klatring der det kanskje kan være ferdige bolter og hengere i veggen eller på toppen.

Isskruer, snøankere, snøbolter og abalakov, er noen forskjellige løsninger for å sikre seg i snøen eller isen man beveger seg på.

Isskruer finnes i en rekke forskjellige materialer og lengder, og akkurat som med stegjern og økser er de tyngre materialene ofte mer slitesterke og holdbare. Om man ønsker å lage en abalakov er det vanligst å bruke skruer som er minst 15 centimeter lange.

"Isskruer, snøankere, snøbolter og abalakov, er noen forskjellige sikringsmidler"

Deadman, eller snøanker, er et sikringsmiddel som kan minne om et spadeblad, og det brukes mye for sikring i snø. Det samme kan man gjøre med øksen eller med pitons. Uansett hvordan man velger å sikre seg er det viktig å kunne teknikkene og kjenne utstyret før man setter av gårde ut på tur. Skarpe skruer vil utgjøre en stor forskjell sammenlignet med slue, og slitte skruer og et godt plassert snøanker vil kunne belastes trygt med både fall og redning. En godt vinklet abalakov vil kunne holde et helt taulag, og en liten krok til å fiske ut slyngen vil kunne gjøre jobben mye enklere.

Annet å tenke på

  • Skarpe skruer: Isskruer blir som kniver slue ved bruk. Oppbevarer du skruene pent, med slire eller lignende, vil du øke levetiden; og med enkle midler kan man også slipe opp skruene selv.
  • Alternative metoder : Som ved annen klatring vil det være en fordel å kjenne til ulike metoder og teknikker for trygg sikring. Metoder vil også kunne justeres med hensyn til istykkelse, isforhold og eventuelt når den skal brukes. En skrue som varmes av solen vil kunne "smelte seg ut" av isen overraskende fort.

Ord og uttrykk

  • Leashless: Isklatring med økser som ikke er festet med slynger. Mister du øksa, så faller den.
  • Mix-klatring: Klatring på både stein og is.
  • Champagne-is: Løs is som ofte må skrapes bort for å finne fast is under.
  • Abalakov: En sikringsmetode som krever at man borer et hull i isen, som man kan tre en slynge eller et tau igjennom
  • Standplass: Ankringspunkt hvor sikreren står og sikrer klatreren
  • Led: Første klatrer leder ruten før andremann
  • Crag: Klatrefelt
  • Trad klatring: Klatring på egne sikringer som man plasserer i fjellet. Etterlater seg få eller ingen spor
  • Crux: Klatrerutens hardeste parti
  • Kortslynger/Ekspresslynger: Korte, sydde båndløkker med en karabin i hver ende, som brukes til sikring mot holdepunkter i isen
  • Slynger: Sydde båndløkker uten faste karabiner
  • Wiregate: Karabiner med en wire-snapper
  • Kameratsjekk: Enkel rutine-sjekk som gjøres mellom to klatrepartnere før de begynner å klatre/sikre
  • Stegjern: Kraftige brodder som brukes til brevandring, og på is og hard snø.
  • Prussik: En fellesbetegnelse på forskjellige klemknuter som kan brukes innen klatring.

Bli medlem!

Få velkomstrabatt, nyheter, tips og råd, bursdagsgave, ordreoversikt, eksklusive tilbud og mer!